Cerebral Parese

Hva er cerebral parese?

Cerebral parese er en samlebetegnelse for permanente bevegelses- og holdningsforstyrrelser som oppstår som følge av en skade på den umodne hjernen. Skaden er ikke progredierende, men symptomene kan endre seg over tid etter hvert som barnet vokser.

Tilstanden kan gi:

• muskelsvakhet eller økt muskelspenning (spastisitet)
• nedsatt koordinasjon og balanse
• ufrivillige bevegelser
• utfordringer med finmotorikk og gange
  

Cerebral parese påvirker ikke intelligens eller forventet levealder, men kan påvirke funksjon og behov for tilrettelegging i hverdagen.

Utredning av cerebral parese

Utredning av cerebral parese skjer vanligvis hos nevrolog og bygger på en helhetlig vurdering av barnets utvikling og funksjon.

Utredningen kan omfatte:

• grundig nevrologisk undersøkelse
• vurdering av motoriske ferdigheter, muskeltonus, reflekser og koordinasjon
• gjennomgang av svangerskap, fødsel og tidlig utvikling
• bildediagnostikk, ofte MR av hjernen, for å identifisere eventuell hjerneskade
  

Tidlig diagnose er viktig for å kunne starte tilpassede tiltak og optimalisere barnets utviklingsmuligheter.

Behandling og oppfølging ved cerebral parese

Det finnes ingen kur for cerebral parese, men riktig behandling og oppfølging kan gi betydelig bedre funksjon og livskvalitet. Behandlingen er ofte tverrfaglig og individuelt tilpasset.

Vanlige tiltak inkluderer:

• Fysioterapi – for å styrke muskulatur, bedre bevegelighet og forebygge feilstillinger
• Ergoterapi – støtte til daglige aktiviteter og hjelpemidler
• Logoped / taleterapi – ved tale- og svelgevansker
• Medikamentell behandling – for å redusere spastisitet og muskelspenninger
• Kirurgiske inngrep – ved behov for å korrigere feilstillinger eller bedre funksjon
  

Oppfølging skjer ofte over tid og i samarbeid med flere faggrupper.

Å leve med cerebral parese

Personer med cerebral parese har svært ulike forutsetninger og behov. Mange lever aktive og selvstendige liv, mens andre trenger mer omfattende tilrettelegging.

Tidlig og riktig oppfølging kan bidra til:

• bedre motorisk utvikling
• økt selvstendighet
• forebygging av sekundære plager
• bedre livskvalitet for både pasient og familie