Epilepsi og kramper

Hva er epilepsi?

Epilepsi er en kronisk nevrologisk sykdom kjennetegnet av gjentatte epileptiske anfall. Anfallene skyldes plutselig og ukontrollert elektrisk aktivitet i hjernen.

Anfall kan variere betydelig i form og alvorlighetsgrad, blant annet:

• korte fraværsanfall med midlertidig bevissthetstap
• fokale anfall med lokale symptomer
• tonisk-kloniske anfall med kramper og bevissthetstap

Hva menes med krampetilstander?

Krampetilstander er en samlebetegnelse på ulike tilstander som kan føre til anfall. Epilepsi er den mest kjente, men ikke alle anfall skyldes epilepsi.

Andre årsaker til anfall kan være:

• høy feber
• lavt blodsukker
• hodeskade
• infeksjoner i hjernen
• akutt sykdom eller forgiftning
  

Et enkeltstående anfall betyr ikke nødvendigvis at man har epilepsi.

Utredning ved mistanke om epilepsi eller kramper

Ved mistanke om epilepsi eller annen krampetilstand er grundig nevrologisk utredning avgjørende.

Utredningen kan inkludere:

• detaljert sykehistorie
• klinisk nevrologisk undersøkelse
• EEG (elektroencefalografi)
• MR eller CT av hjernen ved behov
  

Målet er å avklare årsak, type anfall og riktig behandlingsstrategi.

Behandling av epilepsi og krampetilstander

Behandlingen har som mål å kontrollere anfall og bedre livskvaliteten.

Mulige behandlingstiltak:

• antiepileptiske medisiner (førstevalg)
• justering av livsstil og anfallstriggere
• kirurgi i utvalgte tilfeller
• nervestimulatorer
• spesialtilpassede dietter
  

Behandlingen tilpasses individuelt basert på anfallstype og respons på medisiner.

Når bør du oppsøke nevrolog?

Du bør kontakte lege eller nevrolog ved:

• første epileptiske anfall
• gjentatte eller uforklarlige kramper
• endring i anfallsmønster
• manglende effekt av behandling
• bivirkninger av medisiner
  

Tidlig vurdering kan være avgjørende for god kontroll.