HERMES

Om hjertesvikt – bakgrunn

Hjertesvikt er en tilstand der hjertet ikke klarer å pumpe nok blod til å dekke kroppens behov for oksygen – eller der dette kun oppnås ved økt trykk i hjertet.

Tilstanden kan oppstå som følge av både akutte og kroniske hjertesykdommer, og fører ofte til redusert livskvalitet og arbeidskapasitet.

Symptomer og kjennetegn

De vanligste symptomene ved hjertesvikt er:

• Tung pust (særlig ved anstrengelse eller i liggende stilling)
• Redusert fysisk yteevne og tretthet
• Hevelse i ben og ankler
• Dårlig matlyst og vekttap
• Depresjon eller nedstemthet
  

Symptombildet kan variere, og noen pasienter opplever få symptomer i tidlige stadier.

Diagnostisering‍

For å stille diagnosen hjertesvikt må følgende kriterier være oppfylt:

1. Symptomer og funn som peker mot hjertesvikt.
2. Objektive bevis på strukturelle eller funksjonelle endringer i hjertet, vanligvis dokumentert ved ultralyd eller ekkokardiografi.

Ved disse undersøkelsene vurderes blant annet hjertets ejeksjonsfraksjon (EF) – altså hvor stor del av blodet som pumpes ut fra venstre hjertekammer ved hvert slag.

Forekomst

Hjertesvikt rammer om lag 1–2 % av befolkningen, og forekomsten øker betydelig med alderen:

• Rundt 6 % av personer over 64 år har hatt eller har hjertesvikt.
• Blant personer over 74 år er tallet omtrent 10 %.
• I Norge anslås det at 150 000–200 000 personer lever med kronisk hjertesvikt.

Ulike typer hjertesvikt

Hjertesvikt kan knyttes til ulike grader av nedsatt funksjon i venstre hjertekammer (ventrikkel):

1. Hjertesvikt med redusert ejeksjonsfraksjon (EF < 40 %)
   • Typisk “klassisk” hjertesviktbilde: tung pust, hevelse i ben, forstørret hjerte.
   • Ofte følge etter hjerteinfarkt.
   • Denne gruppen har hatt best effekt av behandling, blant annet med medisiner og implanterbare enheter (pacemaker, hjertestarter).
   • Utgjør om lag halvparten av alle pasienter med hjertesvikt.
2. Hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon (EF > 50 %)
   • Vanligst hos eldre, kvinner, personer med fedme, høyt blodtrykk, søvnapné og ved samtidig nyre- eller lungesykdom.
   • Hjertet er ofte normalt stort, men har nedsatt evne til å slappe av (diastolisk dysfunksjon).
   • Dette gir økte fyllingstrykk og redusert evne til å øke minuttvolumet ved anstrengelse.
   • Røntgen av thorax kan være normal, men blodprøver viser forhøyede nivåer av BNP/NT-proBNP.
3. Hjertesvikt med moderat redusert ejeksjonsfraksjon (EF 40–50 %)
   • Ligger mellom de to hovedgruppene og har overlappende symptomer og mekanismer.

Behandling og forskning

Tradisjonelle hjertesviktmedisiner (f.eks. ACE-hemmere og betablokkere) har dokumentert effekt hos pasienter med EF < 40 %, men viser lite effekt hos dem med bevart eller moderat EF.

Nyere forskning har vist at SGLT2-hemmere og GLP-1-analoger – medisiner som opprinnelig brukes ved diabetes – kan ha gunstig effekt også hos pasienter med hjertesvikt og bevart pumpefunksjon.

Betennelse og hjertesvikt

Det forskes nå aktivt på om lavgradig betennelse (inflammasjon) spiller en rolle i utviklingen av hjertesvikt. Slik betennelse er kjent fra sykdommer som leddgikt, tarmsykdommer og muskel-skjelettplager, men ser også ut til å påvirke åreforkalkning og hjertesvikt, særlig hos pasienter med bevart pumpefunksjon.

Et sentralt stoff i denne prosessen er interleukin-6 (IL-6). Tidligere studier har vist at blokkering av IL-6 kan bedre prognosen ved akutt hjerteinfarkt og åreforkalkning, men kun begrenset dokumentasjon finnes for pasienter med hjertesvikt.